Debatt om solidaritet og vold

solidaritetsfestivalen 2014

Indiasolidaritet deltok i panelet på solidaritetsfestivalens debatt om solidaritet og vold.

Solidaritetsfestivalen ble arrangert på Kvarteret i Bergen fredag 17. Oktober. Debatten hadde sin bakgrunn i uenigheter i Nord/Sør samarbeidet, som Indiasolidaritet er en del av. Norsk Folkehjelp solidaritetsungdom trakk seg fra samarbeidet fordi Indiasolidaritet støtter grupper som bruker vold.

Nord/Sør samarbeidet besluttet derfor å arrangere en debatt som tar opp problemstillingen. I panelet satt Indiasolidaritet, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, SAIH, Changemaker og Latin Amerika-gruppene.

Mange kamper der vold ble brukt ble trukket frem, kolonienes frigjøringskamper, kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og kampen mot ISIL som føres av kurdiske styrker i dag.

Det ble satt fokus på et globalt system som undertrykker millioner av mennesker verden over, og at dette systemet er voldelig.

Indiasolidaritet la og vekt på solidaritet som jevnbyrdig, mellom likemenn, fremfor en ovenfra og ned holdning der man krever at den andre parten er et offer, som så skal få hjelp. Solidaritet innebærer å støtte den politiske kampen som føres for rettigheter som nasjonal sjølråderett,
makt over egne liv og samfunnets retning og kampen mot et undertrykkende system.

Debatten var en del av Nord/Sør samarbeidets Solidaritetsfest.

Programmet for kvelden var først et foredrag om kjøtt og kjøttproduksjon.
Deretter var det veggismat, før vi gikk over på debatt. Etter debatten var det konsert og fest.

Kvelden var vellykket, og oppmøte var bra.

Vi takker Nord/Sør samarbeidet for å tørre å ta tak i en viktig politisk konflikt og for å våge å ta debatten i offentligheten.

Her er appellen representanten for Indiasolidaritet holdt:

Jeg vil gå rett på sak angående den konflikten som har vært i Nord/Sør
samarbeidet om det å støtte grupper som bruker vold.
En ting jeg tenker at er sentralt i når det gjelder bistand og solidaritet
er offerrollen. Ofte settes offerrollen veldig høyt, den er et ideal.
Opplever man noe feil så skal man helst være trist og lei, man skal være
et passende offer for sympati. Man skal ikke slå tilbake, ikke være
vanskelig. Da kan man miste sympatien. Hvis man får nok sympati, kanskje
noen vil gjøre noe for en.

Dette kjenner vi fra bistandsreklamer, men det gjelder også internasjonal
solidaritet. Man ønsker helst å støtte de det er enklest å støtte, nemlig
de søte, de små, de syke, de som bare ber om å få gå på skole. Det
skjønner jeg. Det er lett og alle kan være enig i at det er riktig. Men
når politiet kommer inn i en landsby, voldtar og dreper, brenner den ned
for å drive folk på flukt, slik at det åpnes for investeringer i området.
Da støtter jeg de som kjemper mot det.

Det er en gerilja i India som står opp mot dette, og den består aller mest
av unge stammefolk. De kjemper mot en av verdens største militærmakter.
Jeg syntes de er kjempemodige. Den kampen de fører er kjempeviktig. De
står i veien for prosjekter som ødelegger livene til hundrevis av tusen,
kanskje millioner av mennesker.  De får stoppet prosjekter. De kjemper med
livet som innsats.

Den indiske staten er ansvarlig for massiv undertrykkelse, for drap,
voldtekter, fordriving av folk. Den indiske urbefolkningen står på kanten
av et stup.
Jeg kunne sagt, nei jeg støtter ikke volden, ikke at de ødelegger utstyr,
jeg støtter en stille protest. Men hva vil det si? At de stille og rolig
skal la seg fordrive? La seg bli voldtatt? Mens de sier nei, skriver nei?
Denne konflikten foregår i jungelen, langt fra tv kameraer og
journalister.

De i skuddsonen forsvarer seg med de midlene som fungerer. Ikke glem alle
kolonienes frigjøringskriger, bevegelser som har forsvart folket mot
undertrykkelse og vold, kriger mot okkupasjon. Ikke si prinsipielt nei til
vold bare fordi det høres fint ut.